Maks 3 kull pr 24 måneder for hunnkatt

 

Avlshunner skal ikke ha mer enn 3 kull i en 24 måneders periode.

​

Oppdretts- og registreringsregler for FIFe (OR) sier:

OR 3.3. Avlshunner «En hunnkatt må ikke ha mer enn tre kull i løpet av tjuefire måneder med mindre en veterinær og/eller FIFe-medlemmet [NRR ved Avlsrådet] skriftlig har tillatt noe annet på forhånd.»

Det betyr at for ethvert kull født av hunnkatten, skal det ikke være mer enn tre kull totalt i løpet av de siste 24 måneder. For hvert kull som fødes fra og med hunnkattens 4. kull må man altså ha full oversikt bakover og ikke pare hunnkatten for tidlig. Tell 24 måneder bakover fra forventet dato for fødsel. Det er dato for kullenes fødsel som gjelder.

 

Regelen er til for å sikre FIFes avlsdyr mot rovdrift og ivareta dyrevelferd.

 

Ved spesielle situasjoner kan man søke Avlsrådet om unntak fra regelen. En slik søknad bør inneholde gode begrunnelser og uttalelse fra veterinær.

 

 

Små hvite flekker

 

Medaljonger (lockets), knapp på magen eller en hvit tå? Hvitflekk hos katt er et dominant arveanlegg, og kan gi katter som er bicolour, harlekin eller van. Kattunger må ha arvet hvitfarge fra minst én av foreldrene. Det hender likevel det dukker opp kattunger med små hvite flekker, selv om foreldrene er helt uten hvitt. Hva gjør man da?

 

Rutiner for registrering i stambok

 

Dette gjelder katter med bittelitt hvitt, etter foreldre som ikke er registrert med hvitt:

 

 · Førstegangs registrering av et kull etter foreldre uten hvitt

 

· Fargeendring av katt uten hvitt til katt med hvitt

 

Avlsrådet krever en tydelig beskrivelse av mengden hvitt, både plassering og mengde hvitt, på fargebedømmelsesseddelen om katten skal registreres fenotype med hvitt og bli stående genotype uten hvitt. Bilde eller tegning kan legges ved som dokumentasjon, men dette må også være signert av de to dommerne som gjør fargebedømmelsen. Om slik dokumentasjon foreligger har avlsrådet grunnlag for å avgjøre om det er sannsynlig at det dreier seg om lockets og ikke arvelig hvitflekk.

​

Katter med små mengder hvitt etter foreldre uten hvitt, settes rutinemessig som fenotype med hvitt mens genotypen forblir uendret. Om avlsrådet vurderer mengden hvitt til å være for stor til at det kan dreie seg om lockets, kan det kreves fargebedømming av foreldre, eventuelt DNA-test for å bekrefte foreldreskapet.

​

Eksempel:

n [n 09] viser til en katt som er svart, genotype svart, men med hvit medaljong og dermed fenotypisk med hvitt. Raser hvor hvitt i udefinert mengde er tillatt og denne regelen kan benyttes (EMS-kode 09): ACL/ACS, MCO, NEM, NFO, SIB, TUA, CRX, CYM, DRX, DSP, GRX, JBT, KBL/KBS, MAN, SPH, PEB, LPL/LPS På utstilling Det konkurreres i henhold til fenotype. Det betyr at katter som har medaljonger og blir registrert som fenotype med hvitt, skal konkurrere i samme fargegruppe som alle andre katter med hvitt, selv om mengden hvitt er mindre. Se UR § 3.6.

​

Årsaker og genetikk

Slike små hvite flekker har ikke samme genetiske årsak som dominant hvitflekk som vi finner hos katter som er bicolour, harlekin og van. Noen former for medaljonger og andre bittesmå flekker kan virke som om de nedarves recessivt, og at de derfor kan dukke opp i en linje der foreldrekattene er bærere. Andre former for slike bittesmå flekker handler om en teknisk feil i pigmentdannelsen, der det ikke dannes pigment ut fra den «genetiske oppskriften» men i stedet mangler pigment på noen hårstrå på mindre områder. Årsakene til dette er ukjent, men fenomenet er beslektet med fargeflekker på toppen av hodet til helhvite katter. Les mer i Ole Amstrups artikkel i Aristokatt 2012-2 (ligger på nrr.no ARs side).

 

 

Sølv etter foreldre registrert uten sølv

 Sølv hos katt er et dominant arveanlegg, som hindrer pigmentdannelse på de innerste deler av hårstrået, og gir en lysere effekt på grunnfargen, med tilnærmet hvit pels innerst.

​

· Sølv brukes om katter som er agouti og har sølvgenet

 

· Smoke brukes om katter som har sølvgenet i kombinasjon med non-agouti (solid)

 

Kattunger må ha arvet sølv fra minst én av foreldrene. Det hender likevel det dukker opp kattunger med sølv etter foreldre uten sølv. Hva gjør man da? Det er genetisk umulig å få sølv avkom etter ikke-sølv katter. Da er det en feilregistrering et sted. Likevel vet vi at sølv kan være svakt uttrykt, «dårlig sølv», og katter som er genetisk sølv kan fremstå fenotypisk som uten sølv. Dukker det opp sølv etter ikke-sølv må det avdekkes hvem av foreldrene sølvet kommer fra.

 

Hvordan løse «umulig» sølv:

· Studere stamtavlen for å se hvor sølvet stammer fra

· DNA-test for å bekrefte foreldreskap

· Fenotypisk farge kan endres gjennom fargebedømmelse på utstilling

Om DNA-test viser at far er riktig, må den av foreldrene som er sølv omregistreres som genotype med sølv, og eventuelt fenotype uten sølv. Dette må gjøres for å ha korrekte stamtavler.

Eksempel:

Far til kullet er selv etter sølv foreldre, men er registrert som blå solid EMS a – da skal hans farge endres til EMS as [a] som viser at han er genetisk med sølv selv om fenotypen er uten sølv. Uventet og såkalt «umulig sølv» er ikke nødvendigvis grunnlag for registrering på RX-tavle for kattunger i de raser der sølv er en lovlig farge. Da har avkommet vist at en av foreldrene er feilregistrert, og må korrigeres etter reglene. Ligger derimot sølv lenger bak i stamtavlen må det mer detektivarbeid til for å være sikker på hvor det kommer fra. I tvilstilfeller krever AR alltid DNA-testing for å verifisere rett foreldre.

 

Genetikk og årsak

Sølv er dominant, men har såkalt variabelt uttrykk. Graden av uttrykk vil da variere en del fra katt til katt, og det er særlig hos dillusjonsfargene som blå og krem at sølvet iblant uttrykkes så svakt at katten er fenotypisk uten sølv. Det holder med én kopi av genet (heterozygot) for at katten skal være sølv eller smoke, og man tror at en homozygot sølv med to kopier av genet vil ha sterkere uttrykt sølv og mindre rufisme. Graden av uttrykk vil også variere med pelslengde og -struktur. Det fins foreløpig ingen DNA-test som kan avdekke om en katt er genetisk sølv, men dette kommer nok en gang. Inntil da må vi følge gjeldende rutiner med fargebedømmelse, DNA-test av foreldreskap og registrering av fenotype/genotype.

​

​

DNA: Variabelt uttrykk og ufullstendig penetrans

 

Gener (DNA) uttrykker bestemte egenskaper (anlegg).

Noen ganger ser vi at genet eller mutasjonen ikke virker helt entydig, og vi kaller dette variabelt uttrykk. Vi får da egenskaper der arvegangen er mer kompleks og sammensatt, og det varierer individuelt hvordan egenskapen kommer til uttrykk.

 

Variabelt uttrykk – det varierer i hvilken grad egenskapen kommer til uttrykk, blant dem som har mutasjonen/genet. Variabelt uttrykk henger også sammen med at genet eller mutasjonen har ufullstendig penetrans.

 

Ufullstendig penetrans - det varierer hvorvidt genet/mutasjonen kommer til uttrykk eller ikke. Høy penetrans vil si at de fleste som har genet også har egenskapen, mens lav penetrans vil si at få katter får egenskapen. Homozygote katter som har to kopier av genet vil som oftest vise egenskapen. Heterozygote katter som har én kopi av genet kan ha egenskapen, men den kan komme sent, være svakt uttrykt, eller ikke komme i det hele tatt.

 

To eksempler på gen-mutasjoner med variabelt uttrykk

· Sølv og smoke

· HCM-mutasjonene A31P (MCO) og R820W (RAG)

 

Sølv og smoke

Sølv er dominant, men har såkalt variabelt uttrykk. Graden av sølv vil da variere en del fra katt til katt. Det holder med én kopi av genet (heterozygot) for at katten skal være sølv eller smoke. Man tror at en homozygot sølv med to kopier av genet vil ha sterkere uttrykt sølv og mindre rufisme. Det er særlig hos dillusjonsfargene som blå og krem at sølvet iblant uttrykkes så svakt at katten er fenotypisk uten sølv. Graden av uttrykk vil også variere med pelslengde og -struktur. Noen katter med én kopi av genet for sølv, de heterozygote, viser ikke sølv i det hele tatt, ofte katter med dillusjonsfarge. En homozygot sølv kan ha sterkt uttrykt sølv og lav grad av rufisme. Sølv kan foreløpig ikke DNA-testes. Det antas at det er flere mutasjoner som gir sølv: polygent.

 

HCM-mutasjonene A31P (MCO) og R820W (RAG)

Disse to mutasjonene som øker risiko for HCM er dominante, men har ufullstendig penetrans og variabelt uttrykk. Man ser at flertallet katter med to kopier av genmutasjonen, de homozygot positive, blir syke. Det varierer mye om, når og hvordan sykdommen slår ut. Noen blir ikke merkbart syke selv i høy alder. De med én kopi av mutasjonen, heterozygote, har noe høyere risiko for sykdom en kattene helt uten mutasjonen. De fleste utvikler ikke HCM-sykdom. A31P og R820W kan DNA-testes. Det fins også andre årsaker til HCM-sykdom.

 

Smoke er en svart katt som i tillegg har det dominante genet for sølv.

Bruntabby er en svart katt som i tillegg har det dominante genet for agouti.

Sølvtabby er en svart katt som i tillegg har to dominante gener:  Agouti og sølv.

Svart og hvit er en svart katt som i tillegg har det dominante genet for hvitflekk.

 

Avkommene kan arve eller ikke arve disse genene.  For eksempel kan en sølvtabby bare gi fra seg genet for agouti – da blir avkommet bruntabby. Gir den fra seg bare sølvgenet blir avkommet smoke. Gir den fra seg både agouti- og sølvgenet blir avkommet sølvtabby. Gir den ikke fra seg noen av disse genene blir avkommet svart.

 

Det som er viktig å forstå er at dominante gener ikke kan skjules – de er alltid synlige. En sort katt etter to sølvkatter bærer ikke på sølvgenet!

 

Hvilke farger kan man få?

​